Følg oppskriften!

Her om dagen skulle 

jeg prøve meg på noe nytt, 

å lage svenske kanelboller!

Dessverre skjedde det

et par glipp under 

forberedelsene:

1. gjæren var gått ut på dato (1 uke)

2. jeg smeltet 50 gram smør

istedenfor å ha oppi 1/2 dl smør

3. da jeg oppdaget smørfeilen

puttet jeg oppi litt ekstra 

kaldt smør :)

4. 1 ts kanel ble til 1 ss kanel

Dette gjorde at deigen ble veldig klissete

og jeg helte derfor oppi 3-4 dl 

ekstra mel.

På tross av overmoden gjær hevet deigen

veldig godt!! Men den var så klissete

at selvom jeg tilsatte enda mer mel,

så var det umulig å kjevle den ut.

Dermed ble det ikke mulig å 

lage svenske kanelboller.

De ble imidlertid vanlige norske,

og på tross av mye kanel 

så hevet de mer enn noen 

andre boller jeg har laget, 

og smakte faktisk ganske godt

også dagen derpå!

Kanskje det var alt smøret??

Uansett: følg oppskriften nøye :)

Glutenfri messe i Sandefjord

I helgen var det glutenfri messe

på Park hotel i Sandefjord!

Sikkert flere lesere som var 

innom der? 

Mange smaksprøver førte

til metthetsfølelse i magen :)

 Herlig å gå i et festlokale med

kun glutenfri mat!

Nydelig for øyet 

å se så mye fersk gjærbakst

som ser helt NORMAL ut!

Likte også varme smaksprøver,

her en god pastarett..

Hundrelappene fløy ut av

lommeboken min, her er produkter

jeg tok med hjem:

Det er lenge mellom 

hver gang jeg spiser croissanter.. 

Og pitabrød, 90-tallets hit :)

Er glad jeg tok turen på messen,

det var smakfullt og inspirerende!

Lotteri

I går fikk jeg

mine lodd i

årets NCF-lotteri. 

NCF står for 

Norsk Cøliakiforening

og er interesseorganisasjonen

for oss med cøliaki.

Gevinstene deres

er attraktive,

men dessverre ble det

ikke noen 

gevinst på meg 

i år heller..

Håper på

bedre lykke

neste gang! :)

Protein-sorg

Gluten er et protein som finnes

i de vanligste kornslagene i Norge,

bygg, 

rug,

spelt 

og

hvete. 

Å oppdage at man har cøliaki

betyr at du må ta en brå

avskjed med 

et protein som

kroppen ikke tåler. 

For meg har det vært 

en sorg

å ikke tåle gluten.

Det har tatt mange år å 

bli vant til å være

glutenfri.

Én endring er kostholdsendringene,

man må lære seg et nytt håndtverk

pga en mer komplisert bakeprosess.

Man innser hvor mange

butikkvarer som inneholder

gluten. Til og med soyasausen ;)

En annen faktor er de sosiale

endringene.

Du blir den sære gjesten

eller den syke gjesten,

eller den som tilsynelatende ikke liker maten

de gangene du har glemt å si ifra at 

du er glutenfri :)

Og så er det reisingen, da...

aldri mer sandwich eller kake-to-go

når du blir akutt sulten,

alltid niste i veska,

og erfaringen av at cøliaki

ikke er særlig vanlig når du 

beveger deg ut av landet.

MEN

sorgen kan vendes til glede,

for tross alt så er det sunnere

med et glutenfritt liv,

og man kan være glutenfri

med stil!

Det er utrolig mye god

mat uten gluten,

og jeg har reist i 

USA, 

England,

Frankrike,

Italia,

Spania,

Colombia,

Kina,

Filippinene,

Sør-Afrika,

Danmark,

Sverige
og

Finland 

uten å bli sulten eller syk

fordi jeg ikke tåler gluten :)

Slik fikk jeg diagnosen..

Legen min foreslo en høstdag i 2003 

at jeg skulle testes for cøliaki.

Cøliaki?? Jeg tenkte at dette var et 

feilspor, men lot meg likevel teste. 

For å vite 100 % at man har cøliaki, 

må tarmtottene undersøkes. 

Kort fortalt får man en ubehagelig 

erfaring av et langt rør stikkes ned i halsen 

og det nappes ut noen totter. 

Brekning kan forekomme.

Jeg hørte ikke noe fra sykehuset på flere uker, 

og tenkte derfor at alt var i orden. 

Jeg fikk kun et brev om 

å være med i et prøveprosjekt 

på en ny test for utredning av cøliaki, 

og tenkte i medlidenhet med 

de glutenfrie at jeg kunne stille opp. 

Tilbake på sykehuset for utføring av blåsetesten, 

spurte jeg resepsjonsdama om 

resultatet fra gastroskopien var kommet. 

"Ja, det har vært klart lenge. 

Det står her at du har cøliaki", sa hun surt.

Jeg fikk sjokk og ble helt svimmel. 

Jeg hadde jo ikke hørt noe fra noen 

selvom noen visste det jeg ikke visste! 

Kundeservicen jeg fikk fra resepsjonsdama 

var å bli henvist til en krok med kjeks. 

Forresten interessant at de kun hadde 

ventekjeks med gluten i den 

gluten-testede kroken av sykehuset.. 

Legen kom, og jeg begynte å gråte. 

Nei, jeg gråt ikke, jeg hulket.

 Jeg var sjokkert. 

Og legen trøstet meg med å si 

"ja, nå må du innstille deg på et annet liv.. 

det vil jo bli noe komplisert å gå i selskaper,

og med sauser, men men. 

Livet går videre". 

For meg har det vært en stor sorg

 å gi slipp på glutenet. 

Den tørre kjeksen i sykehuskorridoren 

var mitt siste bevisste inntak av gluten. 

Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, 

hadde jeg trappet ned over et par uker

 og tatt farvel med mine beste glutenvenner

med høytid og sorg. 

Men - livet går videre! 

Jeg håper at denne bloggen 

kan være til 

trøst og glede 

for alle med cøliaki, 

og inspirasjon til deg som har en venn 

som skal leve et glutenfritt liv.

Lær deg noen triks, så går livet videre :)

Vær glutenfri med stil!